Språksnakk
Språkteigen: Norskkurs for svensker
Språkteigen: Norskkurs for svensker
Språkteigen: Norskkurs for svensker
Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 22. august 2014
Andre har også hørt
- august 20143 episoder
- Ikke alle har sluttet å bruke De, Dem og Dere. Både i politiet, fylkeskommunen, butikker og andre bedrifter kan du støte på bruk av høflig tiltale. -Noen setter veldig pris på at butikkansatte "diser" dem, sier språkforsker Agnete Nesse ved Universitetet i Bergen. - I våre språkregler ber vi de ansatte om å unngå disse høflige tiltaleformene, forteller konstituert fylkesmann i Rogaland, Harald Torfinn Thue. Han mener det skaper unødvendig avstand mellom fylkesmannen og innbyggerne. Forfatteren Knut Hamsun bruker ofte uttrykket "navnkundig" i romanene sine. Mange vil vite at ordet kan bety kjent eller berømt. Men "navnkundig" har også en annen betydning, nemlig merkelig, forunderlig, utenom det vanlige. Dialektforsker Tor Erik Jenstad forteller at ordet ble brukt på denne måten i Nordland, spesielt i Helgeland. Hvorfor bruker vi manns- og kvinnenavn til å lage ord som matmons, fillefrans, viktigper, osv? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Du eller De?Språkteigen: Du eller De?Ikke alle har sluttet å bruke De, Dem og Dere. Både i politiet, fylkeskommunen, butikker og andre bedrifter kan du støte på bruk av høflig tiltale. -Noen setter veldig pris på at butikkansatte "diser" dem, sier språkforsker Agnete Nesse ved Universitetet i Bergen. - I våre språkregler ber vi de ansatte om å unngå disse høflige tiltaleformene, forteller konstituert fylkesmann i Rogaland, Harald Torfinn Thue. Han mener det skaper unødvendig avstand mellom fylkesmannen og innbyggerne. Forfatteren Knut Hamsun bruker ofte uttrykket "navnkundig" i romanene sine. Mange vil vite at ordet kan bety kjent eller berømt. Men "navnkundig" har også en annen betydning, nemlig merkelig, forunderlig, utenom det vanlige. Dialektforsker Tor Erik Jenstad forteller at ordet ble brukt på denne måten i Nordland, spesielt i Helgeland. Hvorfor bruker vi manns- og kvinnenavn til å lage ord som matmons, fillefrans, viktigper, osv? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Mange svenske arbeidstakere i Norge klarer seg helt fint uten å gå på norskkurs. Men har de jobber der de må skrive brev, dokumenter, avtaler og lignende, kan det bli problemer. - En kunde som mottok et brev fra en svensk kundebehandler, trodde det var et svindelbrev, forteller Kari Lund. Hun underviser svensker som vil lære seg å skrive korrekt norsk. - Som advokat er det viktig at jeg kan skrive riktig norsk, sier svenske Emma Gyllenberg i Sandefjord. Hun tror det vil svekke klientens tillit til henne, om brev og avtaler er fulle av skrivefeil. Når stedsnavn har ubestemt form, er det et tegn på at de er gamle. Flå, Gol og Hol er gode eksempler, sier stedsnavngransker Inge Særheim. Nyere stedsnavn har bestemt form. Hvorfor har robust blitt et moteord blant politikere? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Norskkurs for svenskerSpråkteigen: Norskkurs for svenskerMange svenske arbeidstakere i Norge klarer seg helt fint uten å gå på norskkurs. Men har de jobber der de må skrive brev, dokumenter, avtaler og lignende, kan det bli problemer. - En kunde som mottok et brev fra en svensk kundebehandler, trodde det var et svindelbrev, forteller Kari Lund. Hun underviser svensker som vil lære seg å skrive korrekt norsk. - Som advokat er det viktig at jeg kan skrive riktig norsk, sier svenske Emma Gyllenberg i Sandefjord. Hun tror det vil svekke klientens tillit til henne, om brev og avtaler er fulle av skrivefeil. Når stedsnavn har ubestemt form, er det et tegn på at de er gamle. Flå, Gol og Hol er gode eksempler, sier stedsnavngransker Inge Særheim. Nyere stedsnavn har bestemt form. Hvorfor har robust blitt et moteord blant politikere? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Norsk kan være overraskende vanskelig å begripe for svensker. Vi har tusener av arbeidsinnvandrere fra Sverige, og for mange av dem går ikke det første møtet med norsk språk like greit som de forventet. Det sier Ida Tolgensbakk, som skriver doktoravhandling om svenske arbeidsinnvandrere i Oslo. Men å blande norsk og svensk for å forstå og bli forstått, det liker de ikke! ... Tre slike punktumer etter hverandre har flere navn: ellipsetegn, utelatelsestegn, avbrytingstegn, eller bare tre prikker. Men hva er det for noe, egentlig? Karianne Skovholt ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold har undersøkt bruk av ellipsetegnet. Vi sier en sykkel, hvorfor heter det ikke da flere sykkeler? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.Språkteigen: Svorsk är fult!Språkteigen: Svorsk är fult!Norsk kan være overraskende vanskelig å begripe for svensker. Vi har tusener av arbeidsinnvandrere fra Sverige, og for mange av dem går ikke det første møtet med norsk språk like greit som de forventet. Det sier Ida Tolgensbakk, som skriver doktoravhandling om svenske arbeidsinnvandrere i Oslo. Men å blande norsk og svensk for å forstå og bli forstått, det liker de ikke! ... Tre slike punktumer etter hverandre har flere navn: ellipsetegn, utelatelsestegn, avbrytingstegn, eller bare tre prikker. Men hva er det for noe, egentlig? Karianne Skovholt ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold har undersøkt bruk av ellipsetegnet. Vi sier en sykkel, hvorfor heter det ikke da flere sykkeler? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.27 min