Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 3. oktober 2014
Andre har også hørt
- oktober 20144 episoder
- Hvis vi bare strekker oss litt, går det helt fint for nordmenn, svensker og dansker å forstå hverandre. Det mener språkviterne Jørn Lund, Ylva Byrman og Sylfest Lomheim. I denne spesialsendingen svarer de på lytterspørsmål fra hele Skandinavia. Reporter Randi Lillealtern er i København, der hun møter både svensker, nordmenn og dansker. Hvordan synes de det er å forstå og bli forstått? Og hva synes de om at nordmenn, svensker og dansker noen ganger slår over til engelsk for å forstå hverandre? Den danske språkforskeren Karen Margrethe Pedersen vil helst se på norsk, svensk og dansk som skandinaviske dialekter. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Ja til det skandinaviske!Språkteigen: Ja til det skandinaviske!Hvis vi bare strekker oss litt, går det helt fint for nordmenn, svensker og dansker å forstå hverandre. Det mener språkviterne Jørn Lund, Ylva Byrman og Sylfest Lomheim. I denne spesialsendingen svarer de på lytterspørsmål fra hele Skandinavia. Reporter Randi Lillealtern er i København, der hun møter både svensker, nordmenn og dansker. Hvordan synes de det er å forstå og bli forstått? Og hva synes de om at nordmenn, svensker og dansker noen ganger slår over til engelsk for å forstå hverandre? Den danske språkforskeren Karen Margrethe Pedersen vil helst se på norsk, svensk og dansk som skandinaviske dialekter. Programleder er Ann Jones.1 t 35 min
- Ikke alle nyord slår like godt an. I 1995 ble "internaut" registrert for første gang i europeiske land, blant annet i Norge. Spanjolene bruker gjerne ordet, men nordmenn foretrekker å si "nettsurfer" eller "nettbruker", forteller Ole Våge i Språkrådet. Han forklarer også hvordan smarttelefonen har gjort "fotobombe" til et ord vi trenger. Men et eget navn på den angsten du kan føle når du har sendt en e-post eller sms til feil person, det har vi ennå ikke laget. I norsk er det strenge og kompliserte regler for hvor du kan ha tjukk l, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad. To lyttere er uenige om ordet klasse kan ha tjukk l i østlandsdialekter. Noen steder i landet kalles sjøen for "vannet", og innsjøer heter "fjord". Hva kommer det av? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: InternautSpråkteigen: InternautIkke alle nyord slår like godt an. I 1995 ble "internaut" registrert for første gang i europeiske land, blant annet i Norge. Spanjolene bruker gjerne ordet, men nordmenn foretrekker å si "nettsurfer" eller "nettbruker", forteller Ole Våge i Språkrådet. Han forklarer også hvordan smarttelefonen har gjort "fotobombe" til et ord vi trenger. Men et eget navn på den angsten du kan føle når du har sendt en e-post eller sms til feil person, det har vi ennå ikke laget. I norsk er det strenge og kompliserte regler for hvor du kan ha tjukk l, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad. To lyttere er uenige om ordet klasse kan ha tjukk l i østlandsdialekter. Noen steder i landet kalles sjøen for "vannet", og innsjøer heter "fjord". Hva kommer det av? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Jens Stoltenberg snakker engelsk slik mange andre nordmenn gjør, med et snev av norsk aksent. Og på nettet dukker kommentarene opp: flaut og pinlig! Men at NATO-sjefen ikke høres amerikansk eller britisk ut kan være en fordel, mener språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Retroflekser er sjeldne lyder. De oppstår for eksempel når østlendinger trekker sammen r og t i ord som "vært", eller r og n som i "hjerne". Det er nesten ingen språk i hele verden som har retroflekser, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved NTNU. Hva betyr "galtestøkke"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Stoltenberg-engelskSpråkteigen: Stoltenberg-engelskJens Stoltenberg snakker engelsk slik mange andre nordmenn gjør, med et snev av norsk aksent. Og på nettet dukker kommentarene opp: flaut og pinlig! Men at NATO-sjefen ikke høres amerikansk eller britisk ut kan være en fordel, mener språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Retroflekser er sjeldne lyder. De oppstår for eksempel når østlendinger trekker sammen r og t i ord som "vært", eller r og n som i "hjerne". Det er nesten ingen språk i hele verden som har retroflekser, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved NTNU. Hva betyr "galtestøkke"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- - Det skal ikke være billig å kjøpe et ord, sier Anne Middelboe Christensen. I en gammel bygård i København har hun åpnet ordbutikk. Hvert ord kan bare selges en gang, og prisen er 500 kroner. Om et års tid stenger hun butikken, og skriver en diktsamling av alle ordene hun har solgt. Nordlendingene har en egen måte å uttrykke framtid på, sier språkforsker Leiv Inge Aa. Hvis f.eks. en østlending sier "jeg skal selge bilen", kan en nordlending si "æ blir å selge bilen". Denne futurumsformen er bare registrert i nordnorske dialekter. Ordet "øl" kan ha tre kjønn, forteller Sylfest Lomheim. I lytterspalten forklarer han også forskjellen på balkong, altan, terrasse og veranda. Programledere er Ann Jones.Språkteigen: OrdbutikkenSpråkteigen: Ordbutikken- Det skal ikke være billig å kjøpe et ord, sier Anne Middelboe Christensen. I en gammel bygård i København har hun åpnet ordbutikk. Hvert ord kan bare selges en gang, og prisen er 500 kroner. Om et års tid stenger hun butikken, og skriver en diktsamling av alle ordene hun har solgt. Nordlendingene har en egen måte å uttrykke framtid på, sier språkforsker Leiv Inge Aa. Hvis f.eks. en østlending sier "jeg skal selge bilen", kan en nordlending si "æ blir å selge bilen". Denne futurumsformen er bare registrert i nordnorske dialekter. Ordet "øl" kan ha tre kjønn, forteller Sylfest Lomheim. I lytterspalten forklarer han også forskjellen på balkong, altan, terrasse og veranda. Programledere er Ann Jones.28 min