Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 7. november 2014
Andre har også hørt
- november 20144 episoder
- Det burde være mer normert tale på TV og radio, mener lytter Harald Lykke. Han møter NRKs språksjef Erik Bolstad, som svarer på kritikken. Hvordan har innsjøen Sperillen fått navnet sitt? Det kommer av fasongen, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor sier vi at "det flasker seg"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Dialektbruk i NRKSpråkteigen: Dialektbruk i NRKDet burde være mer normert tale på TV og radio, mener lytter Harald Lykke. Han møter NRKs språksjef Erik Bolstad, som svarer på kritikken. Hvordan har innsjøen Sperillen fått navnet sitt? Det kommer av fasongen, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor sier vi at "det flasker seg"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- I noen kulturer har følelsene vært plassert andre steder enn i hjertet, forteller Yann de Caprona, som har skrevet boken "Kjærlighetens mytologi". Språkviter Kristin Fridtun gir et eksempel fra Salomos ordspråk i Bibelen, der vi kan lese at "nyrene mine jubler". Mange synes det er vanskelig å forstå den danske tellemåten. Den bygger på et tyvetallsbasert tallsystem, forklarer språkprofessor Helge Dyvik ved Universitetet i Bergen. Hvorfor heter det "skitt fiske"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Nyrene jubler!Språkteigen: Nyrene jubler!I noen kulturer har følelsene vært plassert andre steder enn i hjertet, forteller Yann de Caprona, som har skrevet boken "Kjærlighetens mytologi". Språkviter Kristin Fridtun gir et eksempel fra Salomos ordspråk i Bibelen, der vi kan lese at "nyrene mine jubler". Mange synes det er vanskelig å forstå den danske tellemåten. Den bygger på et tyvetallsbasert tallsystem, forklarer språkprofessor Helge Dyvik ved Universitetet i Bergen. Hvorfor heter det "skitt fiske"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- - Hadde Kielfreden kommet i 1714 i steder for 1814, ville vi ikke hatt noen språkstrid i Norge, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. 1800-tallet var nasjonalromantikkens tid, og ifølge nasjonalromantikken var det avgjørende for en nasjon å ha et eget språk. Derfor var det viktig for den nye nasjonen Norge å finne fram til et norsk språk. Men hva var norsk? Var overklassens talte riksmålet norsk, eller skulle man se til dialektene? Slik begynner historien om norsk språkstrid. I dette programmet tar Ernst Håkon Jahr oss med gjennom stridens tre epoker. Vi ender opp i vår tid, med spørsmålet "har vi fremdeles språkstrid i Norge?" Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Norsk språkstridSpråkteigen: Norsk språkstrid - Hadde Kielfreden kommet i 1714 i steder for 1814, ville vi ikke hatt noen språkstrid i Norge, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. 1800-tallet var nasjonalromantikkens tid, og ifølge nasjonalromantikken var det avgjørende for en nasjon å ha et eget språk. Derfor var det viktig for den nye nasjonen Norge å finne fram til et norsk språk. Men hva var norsk? Var overklassens talte riksmålet norsk, eller skulle man se til dialektene? Slik begynner historien om norsk språkstrid. I dette programmet tar Ernst Håkon Jahr oss med gjennom stridens tre epoker. Vi ender opp i vår tid, med spørsmålet "har vi fremdeles språkstrid i Norge?" Programleder er Ann Jones.27 min
- - Må jeg gjøre det? spør dansken. - Nei du må ikke, svarer nordmannen, og misforståelsen er et faktum. For på dansk betyr "må" å få lov til. - Det lille ordet har skapt en del trøbbel i ekteskapet, sier norske Hanne Berger, som er gift med en dansk mann. - Det er den danske betydningen som er den opprinnelige, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. I Oslo finner du både torv og torg. - Jernbanetorget og Stortorvet er eksempler på inkonsekvent navnebruk, sier navnegransker Inge Særheim. Han mener kommunene mangler kunnskap om hvordan gatenavn og stedsnavn bør skrives. Har substantivene skap og landskap noe til felles? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Det danske "må"Språkteigen: Det danske "må"- Må jeg gjøre det? spør dansken. - Nei du må ikke, svarer nordmannen, og misforståelsen er et faktum. For på dansk betyr "må" å få lov til. - Det lille ordet har skapt en del trøbbel i ekteskapet, sier norske Hanne Berger, som er gift med en dansk mann. - Det er den danske betydningen som er den opprinnelige, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. I Oslo finner du både torv og torg. - Jernbanetorget og Stortorvet er eksempler på inkonsekvent navnebruk, sier navnegransker Inge Særheim. Han mener kommunene mangler kunnskap om hvordan gatenavn og stedsnavn bør skrives. Har substantivene skap og landskap noe til felles? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min