Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 16. januar 2015
Andre har også hørt
- januar 20155 episoder
- Mange faste uttrykk finnes ikke på nynorsk, som f.eks. "familiens sorte får" eller "glimre ved sitt fravær". Margunn Rauset ved Universitetet i Bergen skriver doktoravhandling om faste uttrykk i bokmål og nynorsk. "Foten av fjellet", "hjertet av byen" ... ordbokforfatterne Yann de Caprona og Kristin Fridtun er opptatt av hvordan vi mennesker bruker kroppen for å beskrive omgivelsene våre. En god del stedsnavn som i dag ender på -en, hadde opprinnelig -vin som siste stavelse. Bergen er en av dem, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor heter det "å slå på tråden"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Ingen sorte får på nynorskSpråkteigen: Ingen sorte får på nynorskMange faste uttrykk finnes ikke på nynorsk, som f.eks. "familiens sorte får" eller "glimre ved sitt fravær". Margunn Rauset ved Universitetet i Bergen skriver doktoravhandling om faste uttrykk i bokmål og nynorsk. "Foten av fjellet", "hjertet av byen" ... ordbokforfatterne Yann de Caprona og Kristin Fridtun er opptatt av hvordan vi mennesker bruker kroppen for å beskrive omgivelsene våre. En god del stedsnavn som i dag ender på -en, hadde opprinnelig -vin som siste stavelse. Bergen er en av dem, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor heter det "å slå på tråden"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Tobias Liland er nordlending i Oslo, og får ofte høre at han er heldig som snakker dialekt. - Det er synd hvis oslofolk mener de ikke har en dialekt, sier Liland. Men språkforsker Karine Stjernholm bekrefter at dette er en ganske vanlig oppfatning. Det henger blant annet sammen med opplevelsen av å snakke et slags standard talemål, sier Stjernholm. Etter 300 år i Norge har kvenene endelig fått sin egen grammatikk. Men den alene kan ikke redde det kvenske språket, sier Eira Söderholm ved Universitetet i Tromsø. Det er Söderholm som har skrevet grammatikkboken. Å hendtre er et dialektord for armgang, forteller Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytterspørsmål i dag. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Ikke-dialektSpråkteigen: Ikke-dialektTobias Liland er nordlending i Oslo, og får ofte høre at han er heldig som snakker dialekt. - Det er synd hvis oslofolk mener de ikke har en dialekt, sier Liland. Men språkforsker Karine Stjernholm bekrefter at dette er en ganske vanlig oppfatning. Det henger blant annet sammen med opplevelsen av å snakke et slags standard talemål, sier Stjernholm. Etter 300 år i Norge har kvenene endelig fått sin egen grammatikk. Men den alene kan ikke redde det kvenske språket, sier Eira Söderholm ved Universitetet i Tromsø. Det er Söderholm som har skrevet grammatikkboken. Å hendtre er et dialektord for armgang, forteller Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytterspørsmål i dag. Programleder er Ann Jones.27 min
- Enn om vi hadde hatt bare tre kommaregler? På 70-tallet kunne det blitt en kommarevolusjon i Norge, skriver Bård Borch Michalsen i boken "Komma". En gruppe i Norsk Språkråd foreslo nemlig å gjøre nesten alle kommaregler valgfrie.Slik gikk det ikke og fremdeles gjør vi haugevis av kommafeil, sier Daniel Ims i Språkrådet. På 1700-tallet var Bergensdialekten påvirket av blant annet tysk. Men ingen skarret på r-ene, forteller språkprofessor Agnete Nesse ved Høyskolen i Bergen. "Å gjøre en forskjell", sa statsministeren i nyttårstalen sin. Men heter det egentlig det? Nei, svarer Sylfest Lomheim. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: KommarevolusjonSpråkteigen: KommarevolusjonEnn om vi hadde hatt bare tre kommaregler? På 70-tallet kunne det blitt en kommarevolusjon i Norge, skriver Bård Borch Michalsen i boken "Komma". En gruppe i Norsk Språkråd foreslo nemlig å gjøre nesten alle kommaregler valgfrie.Slik gikk det ikke og fremdeles gjør vi haugevis av kommafeil, sier Daniel Ims i Språkrådet. På 1700-tallet var Bergensdialekten påvirket av blant annet tysk. Men ingen skarret på r-ene, forteller språkprofessor Agnete Nesse ved Høyskolen i Bergen. "Å gjøre en forskjell", sa statsministeren i nyttårstalen sin. Men heter det egentlig det? Nei, svarer Sylfest Lomheim. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hvilket budskap virker best, "Takk for at du ikke røyker" eller "Røyking forbudt"? - Skilt med en vennlig eller humoristisk tone har nok større effekt enn de strenge skiltene, tror språkforsker Jan Svennevig. Han har registrert flere hundre skilt, og undersøkt hvordan påbud og forbud blir formidlet. Et nyttårsforsett om å gjøre færre kommafeil er en god idé, mener Bård Borch Michalsen. Han har skrevet bok om kommategnet, og i Språkteigen forklarer han tre kommaregler det syndes mye mot. Hva betyr ordet "liten", som i utrykket "i siste liten"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Vennlige skiltSpråkteigen: Vennlige skiltHvilket budskap virker best, "Takk for at du ikke røyker" eller "Røyking forbudt"? - Skilt med en vennlig eller humoristisk tone har nok større effekt enn de strenge skiltene, tror språkforsker Jan Svennevig. Han har registrert flere hundre skilt, og undersøkt hvordan påbud og forbud blir formidlet. Et nyttårsforsett om å gjøre færre kommafeil er en god idé, mener Bård Borch Michalsen. Han har skrevet bok om kommategnet, og i Språkteigen forklarer han tre kommaregler det syndes mye mot. Hva betyr ordet "liten", som i utrykket "i siste liten"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Vi får stadig flere svake verb, sier språkprofessor Kristin Melum Eide ved NTNU. Det skyldes blant annet at alle nye verb får svak bøying. Et eksempel er verbet å tvitre. Sterke verb som brukes sjelden, kan dessuten ende opp med å få svak bøying. Det skjedde i sin tid med verbet å flå, forteller Melum Eide. Ulike treslag har gitt navn til mange steder i Norge, forteller navnegransker Inge Særheim. Stedet Hetland er for eksempel oppkalt etter hassel. Har ordene "behandle", håndtere" og "hanskes med" noe til felles? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Farvel, sterke verbSpråkteigen: Farvel, sterke verbVi får stadig flere svake verb, sier språkprofessor Kristin Melum Eide ved NTNU. Det skyldes blant annet at alle nye verb får svak bøying. Et eksempel er verbet å tvitre. Sterke verb som brukes sjelden, kan dessuten ende opp med å få svak bøying. Det skjedde i sin tid med verbet å flå, forteller Melum Eide. Ulike treslag har gitt navn til mange steder i Norge, forteller navnegransker Inge Særheim. Stedet Hetland er for eksempel oppkalt etter hassel. Har ordene "behandle", håndtere" og "hanskes med" noe til felles? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min