Språksnakk
Språkteigen: 'Dugnad' på svensk
Språkteigen: 'Dugnad' på svensk
Språkteigen: 'Dugnad' på svensk
Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 20. mars 2015
Andre har også hørt
- mars 20154 episoder
- Runeinskripsjoner beviser at i de første hundre årene etter Kristus snakket de fleste i Norden og i Nord-Tyskland det samme språket. En rekonstruksjon av dette språket kalles urnordisk, forteller runeforsker Michael Schulte ved universitetet i Agder. Med ordet 'visst' kan vi uttrykke at noe antageligvis er tilfelle, sier språkprofessor Kaja Borthen ved NTNU. Informasjonen vi bygger antagelsen på kan komme fra ulike hold. Hvis vi sier "det regner visst", kan det hende at noen har fortalt oss det. Men det kan også hende at vi har sett noen på gaten med paraply eller regnfrakk. Kaja Borthen forsker på småord i hverdagsspråket. Hva er bakgrunnen for uttrykket 'å gå i frø'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: UrnordiskSpråkteigen: UrnordiskRuneinskripsjoner beviser at i de første hundre årene etter Kristus snakket de fleste i Norden og i Nord-Tyskland det samme språket. En rekonstruksjon av dette språket kalles urnordisk, forteller runeforsker Michael Schulte ved universitetet i Agder. Med ordet 'visst' kan vi uttrykke at noe antageligvis er tilfelle, sier språkprofessor Kaja Borthen ved NTNU. Informasjonen vi bygger antagelsen på kan komme fra ulike hold. Hvis vi sier "det regner visst", kan det hende at noen har fortalt oss det. Men det kan også hende at vi har sett noen på gaten med paraply eller regnfrakk. Kaja Borthen forsker på småord i hverdagsspråket. Hva er bakgrunnen for uttrykket 'å gå i frø'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Svenskene har ikke noe eget ord for fenomenet dugnad. Derfor låner de 'dugnad' fra oss. Göran Forsell i Svenska Turistföreningen har plukket opp ordet under fjellturer i Norge. Han ble begeistret for dugnadsordningen i Den Norske Turistforening, og importerte både ordet og praksisen. Nå kaller han seg 'dugnadssamordnare', altså dugnadskoordinator. - Jätteroligt, synes sjefsredaktør Patrik Hadenius i Språktidningen. Denne uken skriver de om 'dugnad', og forteller at ordet sprer seg i svensk. Språkforsker Ylva Byrman ved Göteborgs universitet finner ikke overveldende mange treff på 'dugnad' i svenske tekstsamlinger. Hun tror imidlertid ordet kan komme til å spre seg, nå som Svenska Turistföreningen bruker det. I Danmark får de unges språkbruk på sosiale medier skylden for å ødelegge dansken, forteller forsker Andreas Stæhr ved Københavns universitet. Men, sier han, det er en myte at dansk ungdom ikke har regler og normer for hvordan man kan skrive på f.eks. Facebook. Han mener det har oppstått et hverdagsskriftspråk på sosiale medier, og at det fører til det han kaller en avmonopolisering av det danske skriftspråket. Stæhr har forsket på temaet i forbindelse med doktoravhandlingen sin. Åse Mette Johansen ved Universitetet i Tromsø er en av de fagansvarlige ved et nytt kurs som heter Språk og tekst i sosiale medier. Hun sier at i Norge har vi foreløpig ingen omfattende forskning om unges språkbruk på sosiale medier, men hennes inntrykk er at også her i landet finnes det normer for hvordan du kan skrive på Facebook og andre digitale arenaer. Hva betyr 'pomp', som i uttrykket 'surpomp'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. programleder er Ann Jones.Språkteigen: 'Dugnad' på svenskSpråkteigen: 'Dugnad' på svenskSvenskene har ikke noe eget ord for fenomenet dugnad. Derfor låner de 'dugnad' fra oss. Göran Forsell i Svenska Turistföreningen har plukket opp ordet under fjellturer i Norge. Han ble begeistret for dugnadsordningen i Den Norske Turistforening, og importerte både ordet og praksisen. Nå kaller han seg 'dugnadssamordnare', altså dugnadskoordinator. - Jätteroligt, synes sjefsredaktør Patrik Hadenius i Språktidningen. Denne uken skriver de om 'dugnad', og forteller at ordet sprer seg i svensk. Språkforsker Ylva Byrman ved Göteborgs universitet finner ikke overveldende mange treff på 'dugnad' i svenske tekstsamlinger. Hun tror imidlertid ordet kan komme til å spre seg, nå som Svenska Turistföreningen bruker det. I Danmark får de unges språkbruk på sosiale medier skylden for å ødelegge dansken, forteller forsker Andreas Stæhr ved Københavns universitet. Men, sier han, det er en myte at dansk ungdom ikke har regler og normer for hvordan man kan skrive på f.eks. Facebook. Han mener det har oppstått et hverdagsskriftspråk på sosiale medier, og at det fører til det han kaller en avmonopolisering av det danske skriftspråket. Stæhr har forsket på temaet i forbindelse med doktoravhandlingen sin. Åse Mette Johansen ved Universitetet i Tromsø er en av de fagansvarlige ved et nytt kurs som heter Språk og tekst i sosiale medier. Hun sier at i Norge har vi foreløpig ingen omfattende forskning om unges språkbruk på sosiale medier, men hennes inntrykk er at også her i landet finnes det normer for hvordan du kan skrive på Facebook og andre digitale arenaer. Hva betyr 'pomp', som i uttrykket 'surpomp'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. programleder er Ann Jones.28 min
- Noen mener det er feil å uttale ord som 'forræder' og 'sæd' med æ-lyd istedenfor e-lyd. Men norsk tale er ikke normert, sier språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld, så det ene er like riktig som det andre. Programleder Line Jansrud i Newton fikk seer-kommentarer da hun sa "sæd" i et innsalg om pubertet. Skeisleitet er eksempel på et stedsnavn som vitner om god utsikt, forteller navnegransker Inge Særheim. Hva slags person er du, hvis du er en 'blåsar'? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Sæd" eller "sed"?Språkteigen: Sæd" eller "sed"?Noen mener det er feil å uttale ord som 'forræder' og 'sæd' med æ-lyd istedenfor e-lyd. Men norsk tale er ikke normert, sier språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld, så det ene er like riktig som det andre. Programleder Line Jansrud i Newton fikk seer-kommentarer da hun sa "sæd" i et innsalg om pubertet. Skeisleitet er eksempel på et stedsnavn som vitner om god utsikt, forteller navnegransker Inge Særheim. Hva slags person er du, hvis du er en 'blåsar'? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Mange språk har et ord som ligner på vårt 'hæ'. 'Hæ' er nyttig, og kan gjøre kommunikasjonen mellom to mennesker klarere, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Rogalendinger har en spesiell måte å spørre på: "Om me har kaffi?" "Om eg kan få først?" Stig Rognes har skrevet masteroppgave om spørresetninger i Rogalands-dialekten. Hva er forskjellen på gryte, kasserolle og kjele? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Ordet 'hæ'Språkteigen: Ordet 'hæ'Mange språk har et ord som ligner på vårt 'hæ'. 'Hæ' er nyttig, og kan gjøre kommunikasjonen mellom to mennesker klarere, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Rogalendinger har en spesiell måte å spørre på: "Om me har kaffi?" "Om eg kan få først?" Stig Rognes har skrevet masteroppgave om spørresetninger i Rogalands-dialekten. Hva er forskjellen på gryte, kasserolle og kjele? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min