Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 22. mai 2015
Andre har også hørt
- mai 20154 episoder
- Hvis du sier "unnskyld, da", uttrykker du noe annet enn om du bare sier "unnskyld". Når 'da' står til slutt i setningen, farger det utsagnet ditt, forteller språkprofessor Kaja Borthen ved NTNU. Med "unnskyld, da" forteller du at dette er en unnskyldning med forbehold. Kanskje du sier unnskyld fordi den andre personen forventer det? Noen språk kan ha felles trekk, selv om de ikke er i slekt med hverandre. Et eksempel er norsk og vietnamesisk, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. I disse to språkene kommer de grunnleggende elementene ofte i samme rekkefølge i setningen. Et enkelt eksempel er "jeg spiser middag". I mange andre språk vil man si "jeg middag spiser". Hvor kommer ordet 'nips' fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Unnskyld, da!Språkteigen: Unnskyld, da!Hvis du sier "unnskyld, da", uttrykker du noe annet enn om du bare sier "unnskyld". Når 'da' står til slutt i setningen, farger det utsagnet ditt, forteller språkprofessor Kaja Borthen ved NTNU. Med "unnskyld, da" forteller du at dette er en unnskyldning med forbehold. Kanskje du sier unnskyld fordi den andre personen forventer det? Noen språk kan ha felles trekk, selv om de ikke er i slekt med hverandre. Et eksempel er norsk og vietnamesisk, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. I disse to språkene kommer de grunnleggende elementene ofte i samme rekkefølge i setningen. Et enkelt eksempel er "jeg spiser middag". I mange andre språk vil man si "jeg middag spiser". Hvor kommer ordet 'nips' fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Jorunn Simonsen Thingnes er masterstudent ved Universitetet i Oslo. Hun har avdekket at nynorskversjonene av universitetets eksamensoppgaver er fulle av språkfeil. Flest feil finner hun i oppgavetekstene fra det matematisk-vitenskapelige fakultetet. Studiedekan Solveig Kristensen beklager, og vil se nærmere på funnene i masteroppgaven. Jorunn Simonsen Thingnes mener universitetsledelsen nedprioriterer nynorsken. Prorektor Ragnhild Hennum er ikke enig. Hun sier kvalitetssikringen av språket i oppgavetekstene er god. - Hvorfor avslutter vi en påstand med "ikke sant", når det vi har sagt synes temmelig sant, spør en lytter. Når vi bruker 'ikke sant' uttrykker vi bl.a. at vi tror samtalepartneren vil være enig, svarer Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hva er bakgrunnen for verbet 'å hute', som i "hut deg hjem"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Dårlig nynorskSpråkteigen: Dårlig nynorskJorunn Simonsen Thingnes er masterstudent ved Universitetet i Oslo. Hun har avdekket at nynorskversjonene av universitetets eksamensoppgaver er fulle av språkfeil. Flest feil finner hun i oppgavetekstene fra det matematisk-vitenskapelige fakultetet. Studiedekan Solveig Kristensen beklager, og vil se nærmere på funnene i masteroppgaven. Jorunn Simonsen Thingnes mener universitetsledelsen nedprioriterer nynorsken. Prorektor Ragnhild Hennum er ikke enig. Hun sier kvalitetssikringen av språket i oppgavetekstene er god. - Hvorfor avslutter vi en påstand med "ikke sant", når det vi har sagt synes temmelig sant, spør en lytter. Når vi bruker 'ikke sant' uttrykker vi bl.a. at vi tror samtalepartneren vil være enig, svarer Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hva er bakgrunnen for verbet 'å hute', som i "hut deg hjem"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Fellesskap og frihet er blant temaene som går igjen i de unges taler på nasjonaldagen. Det forteller retorikkprofessor Johan Tønnesson ved Universitet i Oslo. Et internasjonalt forskningsprosjekt om Grunnloven har blant annet analysert norske elevers 17.mai-taler. Tolv år gamle Sigve Asbjørnslett fra Trondheim skal holde 17.mai-tale på skolen sin, Berg Barneskole. - Det viktigste budskapet i talen er at vi må ta vare på hverandre, sier han. Grunnlov, mai, rødt, hvitt og blått ... Sylfest Lomheim forklarer ord knyttet til nasjonaldagen. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: De unges 17.mai-talerSpråkteigen: De unges 17.mai-talerFellesskap og frihet er blant temaene som går igjen i de unges taler på nasjonaldagen. Det forteller retorikkprofessor Johan Tønnesson ved Universitet i Oslo. Et internasjonalt forskningsprosjekt om Grunnloven har blant annet analysert norske elevers 17.mai-taler. Tolv år gamle Sigve Asbjørnslett fra Trondheim skal holde 17.mai-tale på skolen sin, Berg Barneskole. - Det viktigste budskapet i talen er at vi må ta vare på hverandre, sier han. Grunnlov, mai, rødt, hvitt og blått ... Sylfest Lomheim forklarer ord knyttet til nasjonaldagen. Programleder er Ann Jones.27 min
- Vi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdommer, viste hvordan vi kan ta etter dialekttrekk hos hverandre. Mange norske stedsnavn har ord for seter eller støl i seg, 'Studul' er et slikt ord, som i Hansstudulen, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Flere lyttere har reagert på at frasen "ha en god dag" dukker opp i nyere filmer med handling fra 2.verdenskrig. - Jeg vokste opp på 40- og 50-tallet, og vi sa "adjø" eller "morna", skriver Knut Wester i et lytterbrev. Han mener vi begynte å si "ha en god dag" først rundt 1980. Hvorfor heter det å skille snørr og bart? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Tilpasser språketSpråkteigen: Tilpasser språketVi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdommer, viste hvordan vi kan ta etter dialekttrekk hos hverandre. Mange norske stedsnavn har ord for seter eller støl i seg, 'Studul' er et slikt ord, som i Hansstudulen, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Flere lyttere har reagert på at frasen "ha en god dag" dukker opp i nyere filmer med handling fra 2.verdenskrig. - Jeg vokste opp på 40- og 50-tallet, og vi sa "adjø" eller "morna", skriver Knut Wester i et lytterbrev. Han mener vi begynte å si "ha en god dag" først rundt 1980. Hvorfor heter det å skille snørr og bart? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min