Språksnakk
Språkteigen: Språklig ensretting
Språkteigen: Språklig ensretting
Språkteigen: Språklig ensretting
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 29. juli 2015
Andre har også hørt
- juli 20153 episoder
- Det norske dialektriket er helt spesielt i europeisk sammenheng. Situasjonen i andre land har vært at dialekter forsvinner, og et standard talemål blir det dominerende. Det er det man snakker som politiker, i etermediene og på andre offentlige arenaer i samfunnet. "Hvis en minister snakket dialekt, ville jeg le", sier tyske Ralf Müller. I Frankrike lærer skolebarna å snakke standard fransk. Samtidig får de høre at dialekten som de snakker hjemme, ikke er ordentlig fransk, sier språkforsker Kathrine Asla Østby. Språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen forteller hvordan behovet for standard talemål oppstod i forbindelse med statsdannelsene på 1500-tallet. Å ha ett standard talemål skulle styrke enhetsfølelsen. Det var den sosiale elitens språk som ble modell for dette talemålet. I dag er tendensen at flere talemålsvarianter blir brukt i offentligheten, først og fremst i mediene. Det er blant annet tilfelle i Sveriges Radio, sier språkprofessor Eva Sundgren. Før skulle alle bruke en nøytral standard i radioen, forteller hun. Nå kan man ofte høre standard tale med regionalt tonefall, for tradisjonelle dialekter finnes knapt lenger i Sverige. Helge Sandøy tror andre europeiske land vil følge etter Norge, det vil si at det vil bli mer akseptert å snakke dialekt offentlig, eller iallfall snakke med et tonefall fra den regionen du hører hjemme i. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Språklig ensrettingSpråkteigen: Språklig ensrettingDet norske dialektriket er helt spesielt i europeisk sammenheng. Situasjonen i andre land har vært at dialekter forsvinner, og et standard talemål blir det dominerende. Det er det man snakker som politiker, i etermediene og på andre offentlige arenaer i samfunnet. "Hvis en minister snakket dialekt, ville jeg le", sier tyske Ralf Müller. I Frankrike lærer skolebarna å snakke standard fransk. Samtidig får de høre at dialekten som de snakker hjemme, ikke er ordentlig fransk, sier språkforsker Kathrine Asla Østby. Språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen forteller hvordan behovet for standard talemål oppstod i forbindelse med statsdannelsene på 1500-tallet. Å ha ett standard talemål skulle styrke enhetsfølelsen. Det var den sosiale elitens språk som ble modell for dette talemålet. I dag er tendensen at flere talemålsvarianter blir brukt i offentligheten, først og fremst i mediene. Det er blant annet tilfelle i Sveriges Radio, sier språkprofessor Eva Sundgren. Før skulle alle bruke en nøytral standard i radioen, forteller hun. Nå kan man ofte høre standard tale med regionalt tonefall, for tradisjonelle dialekter finnes knapt lenger i Sverige. Helge Sandøy tror andre europeiske land vil følge etter Norge, det vil si at det vil bli mer akseptert å snakke dialekt offentlig, eller iallfall snakke med et tonefall fra den regionen du hører hjemme i. Programleder er Ann Jones.27 min
- Denne spesialutgaven av Språkteigen handler om dialektenes posisjon i Skandinavia. - Norsk distriktspolitikk har vært avgjørende for den situasjonen vi har i Norge i dag, der dialektbruk er akseptert i alle samfunnslag. Det sier språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen. I Sverige er situasjonen en annen. Helt fram til 60-tallet ble barna nektet å snakke dialekt på skolen, forteller språkprofessor Eva Sundgren, språkprofessor ved Mälardalens högskola i Eskilstuna. I dag er det ikke mye igjen av dialektene. Det er mer snakk om et standard talemål med regionalt tonefall. - Hvis du vil gjøre karriere i Sverige, bør du ikke snakke dialekt, sier Eva Sundgren. I Danmark har dialektene vært døde i flere tiår, mener Tore Kristiansen, språkprofessor ved Københavns Universitet. Han deler dansk talespråk inn i tre varianter, et konservativt københavnsk, et moderne og "kult" københavnsk, samt et københavnsk som er farget av regionen taleren bor i. Programleder er Ann Jones. Sendetider i NRK P2: søndag kl.09.30, reprise torsdag kl.06.03.Språkteigen: Dialektene som forsvantSpråkteigen: Dialektene som forsvantDenne spesialutgaven av Språkteigen handler om dialektenes posisjon i Skandinavia. - Norsk distriktspolitikk har vært avgjørende for den situasjonen vi har i Norge i dag, der dialektbruk er akseptert i alle samfunnslag. Det sier språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen. I Sverige er situasjonen en annen. Helt fram til 60-tallet ble barna nektet å snakke dialekt på skolen, forteller språkprofessor Eva Sundgren, språkprofessor ved Mälardalens högskola i Eskilstuna. I dag er det ikke mye igjen av dialektene. Det er mer snakk om et standard talemål med regionalt tonefall. - Hvis du vil gjøre karriere i Sverige, bør du ikke snakke dialekt, sier Eva Sundgren. I Danmark har dialektene vært døde i flere tiår, mener Tore Kristiansen, språkprofessor ved Københavns Universitet. Han deler dansk talespråk inn i tre varianter, et konservativt københavnsk, et moderne og "kult" københavnsk, samt et københavnsk som er farget av regionen taleren bor i. Programleder er Ann Jones. Sendetider i NRK P2: søndag kl.09.30, reprise torsdag kl.06.03.28 min
- Når grekerne i disse dager roper "oxi", er det noe de kjenner igjen som sin nasjonale identitet, sin selvstendighetsfølelse, sier Aslak Rostad, førstelektor i klassiske fag ved NTNU. Bakgrunnen er en hendelse fra 2.verdenskrig, der grekerne sa "nei" da Benito Mussolini ville plassere militære styrker på gresk jord. Hvert år den 28.oktober feirer grekerne "oxi-dagen". V2 kalles regelen om hvordan verbet skal plasseres i en norsk setning. Det er en sjelden regel som finnes i få språk, forteller Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Hun mener regelen er sårbar, og kan komme til å forsvinne. Har ordene kinkig og kinky noe til felles? Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Et historisk "nei".Språkteigen: Et historisk "nei".Når grekerne i disse dager roper "oxi", er det noe de kjenner igjen som sin nasjonale identitet, sin selvstendighetsfølelse, sier Aslak Rostad, førstelektor i klassiske fag ved NTNU. Bakgrunnen er en hendelse fra 2.verdenskrig, der grekerne sa "nei" da Benito Mussolini ville plassere militære styrker på gresk jord. Hvert år den 28.oktober feirer grekerne "oxi-dagen". V2 kalles regelen om hvordan verbet skal plasseres i en norsk setning. Det er en sjelden regel som finnes i få språk, forteller Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Hun mener regelen er sårbar, og kan komme til å forsvinne. Har ordene kinkig og kinky noe til felles? Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min