Språksnakk
Språkteigen: Knelende aksjekurs
Språkteigen: Knelende aksjekurs
Språkteigen: Knelende aksjekurs
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 4. september 2015
Andre har også hørt
- september 20154 episoder
- Å kunne vise hvem man var i familie med var et slags forsikringsbevis i vikingetiden, sier navneforsker Benedicta Windt-Val. En ætt var pliktig til å stille opp for alle sine. Havnet du i en krisesituasjon, var du garantert hjelp. Svar som begynner med 'nei' signaliserer ofte at det som kommer ikke helt oppfyller forventningene i spørsmålet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Hva betyr å peta? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Navn som livsforsikringSpråkteigen: Navn som livsforsikring Å kunne vise hvem man var i familie med var et slags forsikringsbevis i vikingetiden, sier navneforsker Benedicta Windt-Val. En ætt var pliktig til å stille opp for alle sine. Havnet du i en krisesituasjon, var du garantert hjelp. Svar som begynner med 'nei' signaliserer ofte at det som kommer ikke helt oppfyller forventningene i spørsmålet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Hva betyr å peta? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- De første ordene som ble brukt om mennesker med psykiske lidelser, var gal, rasende og avsindig. På 1800-tallet byttet man dem ut med 'sinnssyk'. Siden har det dukket opp mange ulike måter å omtale psykisk syke på. I dag er ordbruken blitt mer generell, for eksempel 'bruker' og 'klient'. Anne Botslangen, som har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Frokost er egentlig et sammensatt ord. 'Fro' betyr tidlig, og 'kost' betyr mat. 'Stakkar' og 'fjøs' er andre eksempler på sammensatte ord der opphavet har blitt uklart for oss, sier pensjonert språkprofessor Arne Torp. I over hundre år snakket vi om de "sinnssyke". I dag er de "brukere" og "klienter". Anne Botslangen har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Hvorfor sier vi "hold snavla"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Fra gal til klientSpråkteigen: Fra gal til klientDe første ordene som ble brukt om mennesker med psykiske lidelser, var gal, rasende og avsindig. På 1800-tallet byttet man dem ut med 'sinnssyk'. Siden har det dukket opp mange ulike måter å omtale psykisk syke på. I dag er ordbruken blitt mer generell, for eksempel 'bruker' og 'klient'. Anne Botslangen, som har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Frokost er egentlig et sammensatt ord. 'Fro' betyr tidlig, og 'kost' betyr mat. 'Stakkar' og 'fjøs' er andre eksempler på sammensatte ord der opphavet har blitt uklart for oss, sier pensjonert språkprofessor Arne Torp. I over hundre år snakket vi om de "sinnssyke". I dag er de "brukere" og "klienter". Anne Botslangen har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Hvorfor sier vi "hold snavla"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hva skal til for at en e-post oppfattes som seriøs? På jobben sender lytter Jon Larsen ofte mail til kunder. Han spør blant annet om han kan bruke smilefjes i slike henvendelser. Aud Søyland er medforfatter av boken Norske Skriveregler, der det også er et kapittel om digital kommunikasjon. Hun mener Larsen bør være forsiktig med smilefjes og emotikon i korrespondanse med kunder. Unge døve i Skandinavia velger ofte amerikansk tegnspråk framfor nasjonale tegnspråk når de skal snakke sammen. Vi ser den samme trenden blant døve som blant hørende, sier Asger Bergmann: Nabospråkforståelsen er dårligere enn før. Tomas Hedberg, Sonja Myhre Holten og Janne Boye Niemelä er alle tre i Nordisk tegnspråknettverk. De mener nordiske tegnspråk bør inn på læreplanen for døve skoleelever. Tolkene du hører, heter Mariann Eidberg, Jane Søvsø og Janne Lundberg. Hva betyr 'dom', som i ordene alderdom og barndom? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Formell e-postSpråkteigen: Formell e-post Hva skal til for at en e-post oppfattes som seriøs? På jobben sender lytter Jon Larsen ofte mail til kunder. Han spør blant annet om han kan bruke smilefjes i slike henvendelser. Aud Søyland er medforfatter av boken Norske Skriveregler, der det også er et kapittel om digital kommunikasjon. Hun mener Larsen bør være forsiktig med smilefjes og emotikon i korrespondanse med kunder. Unge døve i Skandinavia velger ofte amerikansk tegnspråk framfor nasjonale tegnspråk når de skal snakke sammen. Vi ser den samme trenden blant døve som blant hørende, sier Asger Bergmann: Nabospråkforståelsen er dårligere enn før. Tomas Hedberg, Sonja Myhre Holten og Janne Boye Niemelä er alle tre i Nordisk tegnspråknettverk. De mener nordiske tegnspråk bør inn på læreplanen for døve skoleelever. Tolkene du hører, heter Mariann Eidberg, Jane Søvsø og Janne Lundberg. Hva betyr 'dom', som i ordene alderdom og barndom? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Når journalister skriver om økonomi, henter de metaforer fra områder som for eksempel helse, krig og meteorologi, forteller Christian Langerfeld ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Metaforer for bevegelse egner seg godt til å beskrive aksjekurser: De kan stupe, knele eller fyke til himmels. I en doktoravhandling har Langerfeld sammenlignet metaforbruk i avisartikler om økonomi og næringsliv, med vitenskapelige tekster om samme tema. I over tjue år arbeidet døve i Norden for å bli enige om et felles nordisk tegnspråk. På 60-tallet begynte man å forske på tegnspråk, og innså at tegnspråkene i de ulike landene var fullverdige språk. Dermed ble hele prosjektet lagt dødt, forteller Asger Bergmann, tidligere leder for Danske Døves Landsforbund. Han blir tolket av Jane Søvsø. Hvorfor sier vi "å legge inn årene"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Knelende aksjekursSpråkteigen: Knelende aksjekursNår journalister skriver om økonomi, henter de metaforer fra områder som for eksempel helse, krig og meteorologi, forteller Christian Langerfeld ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Metaforer for bevegelse egner seg godt til å beskrive aksjekurser: De kan stupe, knele eller fyke til himmels. I en doktoravhandling har Langerfeld sammenlignet metaforbruk i avisartikler om økonomi og næringsliv, med vitenskapelige tekster om samme tema. I over tjue år arbeidet døve i Norden for å bli enige om et felles nordisk tegnspråk. På 60-tallet begynte man å forske på tegnspråk, og innså at tegnspråkene i de ulike landene var fullverdige språk. Dermed ble hele prosjektet lagt dødt, forteller Asger Bergmann, tidligere leder for Danske Døves Landsforbund. Han blir tolket av Jane Søvsø. Hvorfor sier vi "å legge inn årene"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min