Språksnakk
Språkteigen: Store og små gester
Språkteigen: Store og små gester
Språkteigen: Store og små gester
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 5. februar 2016
Andre har også hørt
- februar 20164 episoder
- Er det ikke saker som er uløste? spør lytter Svein Olav Midtstigen. Han legger merke til at flere snakker om "uløste spørsmål", og synes det høres merkelig ut. Han mener saker kan være uløste, mens spørsmål blir besvart. Det er språkviterne Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo, og Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder som svarer på lytterspørsmålene i dag. Er "sylfrekk" et bra adjektiv, spør Ruben Gramstad. Rita Takvam vil vite hvordan vi kan bruke ordet "hvileskjær". Hvordan har uttrykket "uekte barn" oppstått, spør Sigbjørn Lauritzen. Ivar Kristvik synes det er alt for mye bruk av historisk presens, og ønsker Språkteigens synspunkter på temaet. I denne sendingen møter du også tegnspråkartist Ragna Huse, som tolker noen av sangene i den norske MGP-finalen 27.februar. Hun forteller hvordan hun forbereder en slik opptreden, og hva hun synes er viktig når hun skal formidle en sang for døve TV-seere. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Uløste spørsmålSpråkteigen: Uløste spørsmålEr det ikke saker som er uløste? spør lytter Svein Olav Midtstigen. Han legger merke til at flere snakker om "uløste spørsmål", og synes det høres merkelig ut. Han mener saker kan være uløste, mens spørsmål blir besvart. Det er språkviterne Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo, og Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder som svarer på lytterspørsmålene i dag. Er "sylfrekk" et bra adjektiv, spør Ruben Gramstad. Rita Takvam vil vite hvordan vi kan bruke ordet "hvileskjær". Hvordan har uttrykket "uekte barn" oppstått, spør Sigbjørn Lauritzen. Ivar Kristvik synes det er alt for mye bruk av historisk presens, og ønsker Språkteigens synspunkter på temaet. I denne sendingen møter du også tegnspråkartist Ragna Huse, som tolker noen av sangene i den norske MGP-finalen 27.februar. Hun forteller hvordan hun forbereder en slik opptreden, og hva hun synes er viktig når hun skal formidle en sang for døve TV-seere. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hva er bakgrunnen for ordtaket "morgenstund har gull i munn"? spør en lytter. Språkviterne Toril Opsahl og Sylfest Lomheim mener det sannsynligvis ikke er den munnen vi har midt i ansiktet det er snakk om, men hånden vår. "Mund" er et gammelt norrønt ord som blant annet betyr 'hånd'. En mulig tolkning er da at du får gull i hånd (godt betalt) for å stå tidlig opp og begynne dagens arbeide. Hele sendingen er viet spørsmål fra lytterne, som blant annet vil vite bakgrunnen for ordene filletante og overlegen, samt forskjellen på svar og tilsvar. Vi forklarer også uttrykkene "mutters alene", "uten sidestykke" og "rev i seilene". Lytterne ønsker dessuten å diskutere bruk av vendinger som "på en måte" og å "lande en avtale". Og bør vi slutte å bruke ordet begravelse? Det tar iallfall en av lytterne til orde for. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Gull i munnSpråkteigen: Gull i munnHva er bakgrunnen for ordtaket "morgenstund har gull i munn"? spør en lytter. Språkviterne Toril Opsahl og Sylfest Lomheim mener det sannsynligvis ikke er den munnen vi har midt i ansiktet det er snakk om, men hånden vår. "Mund" er et gammelt norrønt ord som blant annet betyr 'hånd'. En mulig tolkning er da at du får gull i hånd (godt betalt) for å stå tidlig opp og begynne dagens arbeide. Hele sendingen er viet spørsmål fra lytterne, som blant annet vil vite bakgrunnen for ordene filletante og overlegen, samt forskjellen på svar og tilsvar. Vi forklarer også uttrykkene "mutters alene", "uten sidestykke" og "rev i seilene". Lytterne ønsker dessuten å diskutere bruk av vendinger som "på en måte" og å "lande en avtale". Og bør vi slutte å bruke ordet begravelse? Det tar iallfall en av lytterne til orde for. Programleder er Ann Jones.28 min
- I japansk er det både ydmyke verb og verb som opphøyer den du snakker med. Sosial status avgjør hvilket du velger, forteller japanskforsker Harry Solvang ved Universitetet i Bergen. Sist høst ga han ut den første japanske grammatikken på norsk, et verk på over 1000 sider. Vi mennesker gestikulerer omtrent like mye, men språket vi snakker påvirker hvordan gestene ser ut, sier språkprofessor Marianne Gullberg ved Lunds universitet i Sverige. Hun har sammenlignet gester hos svensker og franskmenn. I forrige sending fortalte hun hvordan kultur kan ha innvirkning på gester. Hva kommer dialektordet "passarygg" av? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Ydmyke verbSpråkteigen: Ydmyke verbI japansk er det både ydmyke verb og verb som opphøyer den du snakker med. Sosial status avgjør hvilket du velger, forteller japanskforsker Harry Solvang ved Universitetet i Bergen. Sist høst ga han ut den første japanske grammatikken på norsk, et verk på over 1000 sider. Vi mennesker gestikulerer omtrent like mye, men språket vi snakker påvirker hvordan gestene ser ut, sier språkprofessor Marianne Gullberg ved Lunds universitet i Sverige. Hun har sammenlignet gester hos svensker og franskmenn. I forrige sending fortalte hun hvordan kultur kan ha innvirkning på gester. Hva kommer dialektordet "passarygg" av? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Vi mennesker gestikulerer omtrent like mye, men kulturen påvirker hvordan gestene våre ser ut, sier språkprofessor Marianne Gullberg ved Lunds universitet i Sverige. Hun har sammenlignet gester hos svensker og franskmenn. Rundt 1000 norske gårdsnavn slutter på -heim. Men også byer kan ha denne endelsen. Trondheim betyr 'trøndernes område', forteller språkprofessor og navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hva er bakgrunnen for ordet "forfjamset"? Språkforsker Toril Opsahl svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Store og små gesterSpråkteigen: Store og små gesterVi mennesker gestikulerer omtrent like mye, men kulturen påvirker hvordan gestene våre ser ut, sier språkprofessor Marianne Gullberg ved Lunds universitet i Sverige. Hun har sammenlignet gester hos svensker og franskmenn. Rundt 1000 norske gårdsnavn slutter på -heim. Men også byer kan ha denne endelsen. Trondheim betyr 'trøndernes område', forteller språkprofessor og navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hva er bakgrunnen for ordet "forfjamset"? Språkforsker Toril Opsahl svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min