Språksnakk
Språkteigen: Direkteoversettelser
Språkteigen: Direkteoversettelser
Språkteigen: Direkteoversettelser
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 23. mars 2016
Andre har også hørt
- mars 20164 episoder
- "... et simpelt og kult kostyme". "Han var redd for å miste bryllupet." Av og til går det galt når aviser og blader oversetter fra engelsk til norsk. Annjo Greenall er språkprofessor og samler på slike rare direkteoversettelser. Alle redaksjoner burde ha noen til å lese korrektur på tekstene før de publiseres, mener Anna Nesje i Norsk Telegrambyrå. Men selv om NTB har en slik ordning, sender også de fra seg oversettelsesflauser en gang i blant. Hvorfor bruker kineserne tegn, ikke bokstaver? Det er klasse 5a ved Vahl skole i Oslo som spør, og språkforsker Pål Eriksen som svarer. Hvorfor snakker vi om" å få kalde føtter"? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: DirekteoversettelserSpråkteigen: Direkteoversettelser "... et simpelt og kult kostyme". "Han var redd for å miste bryllupet." Av og til går det galt når aviser og blader oversetter fra engelsk til norsk. Annjo Greenall er språkprofessor og samler på slike rare direkteoversettelser. Alle redaksjoner burde ha noen til å lese korrektur på tekstene før de publiseres, mener Anna Nesje i Norsk Telegrambyrå. Men selv om NTB har en slik ordning, sender også de fra seg oversettelsesflauser en gang i blant. Hvorfor bruker kineserne tegn, ikke bokstaver? Det er klasse 5a ved Vahl skole i Oslo som spør, og språkforsker Pål Eriksen som svarer. Hvorfor snakker vi om" å få kalde føtter"? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- I Sogn og Fjordane skårer elevene langt bedre enn forventet på nasjonale prøver. Kan det skyldes at nesten alle skriver nynorsk, spør språkforsker Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes mener nynorskbrukere er tospråklige, siden de også behersker bokmål. Dermed får de samme kognitive fordeler som andre tospråklige har, ifølge internasjonal forskning. Det dreier seg blant annet om god evne til å holde fokus og til å stenge ute irrelevant informasjon. Dette trenes hjernen opp i fordi den hele tiden må holde de to språkene fra hverandre, og ikke blande dem sammen, forteller professor Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Söderlund har psykologi som fagfelt. Teorien om "nynorskeffekten" i Sogn og Fjordane ble diskutert på et språkseminar i Sogndal nylig. Flere av deltakerne stilte seg kritiske til at de gode skoleresultatene i fylket skulle skyldes en "nynorskeffekt". Kan det ikke like gjerne være kultur og miljø som skaper positive holdninger til skole og læring, spurte blant andre språkprofessor Tove Bull fra Universitetet i Tromsø og Hjalmar Eiksund fra Høgskulen i Volda. NTNU-forsker Mila Vulchanova mente det var mer interessant å se på de språklige fordelene ved å beherske begge målformene. Hun sa at ikke all forskning viser at tospråklighet gir kognitive fordeler. Hvorfor sier vi å "barke sammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette opg andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: NynorskeffektenSpråkteigen: NynorskeffektenI Sogn og Fjordane skårer elevene langt bedre enn forventet på nasjonale prøver. Kan det skyldes at nesten alle skriver nynorsk, spør språkforsker Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes mener nynorskbrukere er tospråklige, siden de også behersker bokmål. Dermed får de samme kognitive fordeler som andre tospråklige har, ifølge internasjonal forskning. Det dreier seg blant annet om god evne til å holde fokus og til å stenge ute irrelevant informasjon. Dette trenes hjernen opp i fordi den hele tiden må holde de to språkene fra hverandre, og ikke blande dem sammen, forteller professor Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Söderlund har psykologi som fagfelt. Teorien om "nynorskeffekten" i Sogn og Fjordane ble diskutert på et språkseminar i Sogndal nylig. Flere av deltakerne stilte seg kritiske til at de gode skoleresultatene i fylket skulle skyldes en "nynorskeffekt". Kan det ikke like gjerne være kultur og miljø som skaper positive holdninger til skole og læring, spurte blant andre språkprofessor Tove Bull fra Universitetet i Tromsø og Hjalmar Eiksund fra Høgskulen i Volda. NTNU-forsker Mila Vulchanova mente det var mer interessant å se på de språklige fordelene ved å beherske begge målformene. Hun sa at ikke all forskning viser at tospråklighet gir kognitive fordeler. Hvorfor sier vi å "barke sammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette opg andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hvorfor skriver man fra høyre mot venstre på arabisk, og hvorfor bruker ikke alle i hele verden de samme bokstavene? Dette er bare to av spørsmålene klasse 5a på Vahl skole i Oslo gjerne vil ha svar på. Elevene kommer fra ulike land, i klassen er sju språk representert. - Dette mangfoldet har gjort elevene veldig nysgjerrige på språk, sier lærer Hanna Bull. Språkteigen besøker Vahl skole sammen med språkforsker Pål Eriksen. Er det noen forskjell på "idrett" og "sport"? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Sju språk i klassenSpråkteigen: Sju språk i klassenHvorfor skriver man fra høyre mot venstre på arabisk, og hvorfor bruker ikke alle i hele verden de samme bokstavene? Dette er bare to av spørsmålene klasse 5a på Vahl skole i Oslo gjerne vil ha svar på. Elevene kommer fra ulike land, i klassen er sju språk representert. - Dette mangfoldet har gjort elevene veldig nysgjerrige på språk, sier lærer Hanna Bull. Språkteigen besøker Vahl skole sammen med språkforsker Pål Eriksen. Er det noen forskjell på "idrett" og "sport"? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Rotnorske ord som "oterfluer" kan være en nøtt for oversetteren. Det kan nye sammensetninger som "stengetidspølse" også være. Da Lars Myttings prisbelønte roman "Svøm med dem som drukner" skulle ut i verden, laget han en kommentert versjon av manuskriptet, beregnet på oversetterne. Det er svært uvanlig at forfattere gir så detaljerte instruksjoner. Paula Stevens, som har oversatt romanen til nederlandsk, synes kommentarene og forklaringene har vært svært nyttige. Forlis og andre uhyggelige hendelser har gitt navn til steder i Norge, forteller navnegransker Inge Særheim. I Rogaland finner vi blant annet Klokkeskjæret, Løvebukta og Galgarinna. Hvor kommer dialektordet "abakle" fra? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Stengetidspølser og oterfluerSpråkteigen: Stengetidspølser og oterfluerRotnorske ord som "oterfluer" kan være en nøtt for oversetteren. Det kan nye sammensetninger som "stengetidspølse" også være. Da Lars Myttings prisbelønte roman "Svøm med dem som drukner" skulle ut i verden, laget han en kommentert versjon av manuskriptet, beregnet på oversetterne. Det er svært uvanlig at forfattere gir så detaljerte instruksjoner. Paula Stevens, som har oversatt romanen til nederlandsk, synes kommentarene og forklaringene har vært svært nyttige. Forlis og andre uhyggelige hendelser har gitt navn til steder i Norge, forteller navnegransker Inge Særheim. I Rogaland finner vi blant annet Klokkeskjæret, Løvebukta og Galgarinna. Hvor kommer dialektordet "abakle" fra? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min