Språksnakk
Språkteigen: #jesuiscirconflexe
Språkteigen: #jesuiscirconflexe
Språkteigen: #jesuiscirconflexe
Hør episoden27 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 27 min
- Dato:
- 1. april 2016
Andre har også hørt
- april 20164 episoder
- Særskrivingfeil som "ananas biter" og "lamme lår" er ikke et moderne fenomen. På 1870-tallet finner vi for eksempel en annonse for "Baad kompaser". Men vi begår sannsynligvis flere særskrivingsfeil nå enn vi gjorde før, sier seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet. "Jeg kommer snart" blir til "kommer snart". - Det er vanlig å kutte ut jeg-et først i setningen, sier språkforsker Kari Kinn. Hun synes det er helt OK, og slett ikke slurv. Hvorfor sier vi at vi "karter" sigaretten" Toril Opsahl svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Særskriving før og nåSpråkteigen: Særskriving før og nåSærskrivingfeil som "ananas biter" og "lamme lår" er ikke et moderne fenomen. På 1870-tallet finner vi for eksempel en annonse for "Baad kompaser". Men vi begår sannsynligvis flere særskrivingsfeil nå enn vi gjorde før, sier seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet. "Jeg kommer snart" blir til "kommer snart". - Det er vanlig å kutte ut jeg-et først i setningen, sier språkforsker Kari Kinn. Hun synes det er helt OK, og slett ikke slurv. Hvorfor sier vi at vi "karter" sigaretten" Toril Opsahl svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones.28 min
- Den spesielle r-lyden du hører i noen nordnorske dialekter finnes bl.a. også i færøysk, i engelsk og hos en del stockholmere. - Jeg kaller lyden en apikal approksimant, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Sippedokke, tjukkstabbe, kakkelhana ... språkviter Kristin Fridtun har forsket på nedsettende begreper i Alf Prøysens diktning. Reporter er Audun Kristiansen. Hvor i all verden er "Huttaheiti"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: En nordnorsk rSpråkteigen: En nordnorsk rDen spesielle r-lyden du hører i noen nordnorske dialekter finnes bl.a. også i færøysk, i engelsk og hos en del stockholmere. - Jeg kaller lyden en apikal approksimant, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Sippedokke, tjukkstabbe, kakkelhana ... språkviter Kristin Fridtun har forsket på nedsettende begreper i Alf Prøysens diktning. Reporter er Audun Kristiansen. Hvor i all verden er "Huttaheiti"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hvorfor blir "harry" brukt om bl.a. dårlig smak, spør en lytter. Harry ble et veldig populært navn hos arbeiderklassen på 1920-tallet, forteller språkviter Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Noen tiår senere begynte overklassen å ta det i bruk som et nedsettende ord. Harry Korslund er stolt av navnet sitt. Han synes det er feiende flott, og på Facebook kaller han seg "harrykongen". Alle verdens fugler har et norsk navn. Noen har byttet navn, grønnfinken het i sin tid "svensken", forteller zoolog Per Ole Syvertsen. Han leder Norsk navnekomite for fugl, som holder styr på mer enn ti tusen norske fuglenavn. Hvorfor kalles blader for "blokke" i noen dialekter? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Helt HarrySpråkteigen: Helt HarryHvorfor blir "harry" brukt om bl.a. dårlig smak, spør en lytter. Harry ble et veldig populært navn hos arbeiderklassen på 1920-tallet, forteller språkviter Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Noen tiår senere begynte overklassen å ta det i bruk som et nedsettende ord. Harry Korslund er stolt av navnet sitt. Han synes det er feiende flott, og på Facebook kaller han seg "harrykongen". Alle verdens fugler har et norsk navn. Noen har byttet navn, grønnfinken het i sin tid "svensken", forteller zoolog Per Ole Syvertsen. Han leder Norsk navnekomite for fugl, som holder styr på mer enn ti tusen norske fuglenavn. Hvorfor kalles blader for "blokke" i noen dialekter? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- For 26 år siden ønsket franske myndigheter å forenkle rettskrivingen gjennom en stavereform, der blant annet tegnet sirkumfleks (^) skulle bort fra mange ord. Reformen skapte så mye rabalder, at hele prosjektet ble lagt på is. Men nå tas forslaget fram igjen, og språkkrigen blusser opp på nytt, blant annet gjennom protestkampanjen #jesuiscirconflexe. Reproter Johan Tollgerdt møter blant andre språkviter Michel Masson og norske Helle Waahlberg, som underviser i fransk ved universitetet i Caen. Hvem fant opp språk, vil elevene på Hval skole i Oslo vite. Forsker Pål Eriksen svarer så godt han kan. Mange skjær og grunner har fått navn som skal advare sjøfolk om farlig farvann, forteller navnegransker Inge Særheim. Hvorfor sier vi "misforstå meg rett"? Språkforsker Toril Opsahl svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: #jesuiscirconflexeSpråkteigen: #jesuiscirconflexeFor 26 år siden ønsket franske myndigheter å forenkle rettskrivingen gjennom en stavereform, der blant annet tegnet sirkumfleks (^) skulle bort fra mange ord. Reformen skapte så mye rabalder, at hele prosjektet ble lagt på is. Men nå tas forslaget fram igjen, og språkkrigen blusser opp på nytt, blant annet gjennom protestkampanjen #jesuiscirconflexe. Reproter Johan Tollgerdt møter blant andre språkviter Michel Masson og norske Helle Waahlberg, som underviser i fransk ved universitetet i Caen. Hvem fant opp språk, vil elevene på Hval skole i Oslo vite. Forsker Pål Eriksen svarer så godt han kan. Mange skjær og grunner har fått navn som skal advare sjøfolk om farlig farvann, forteller navnegransker Inge Særheim. Hvorfor sier vi "misforstå meg rett"? Språkforsker Toril Opsahl svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min