Språksnakk
Språkteigen: Snakke som i Filmavisen
Språkteigen: Snakke som i Filmavisen
Språkteigen: Snakke som i Filmavisen
Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 27. mai 2016
Andre har også hørt
- mai 20164 episoder
- Rullende r-er var et typisk trekk ved kommentarlesingen i de gamle filmavisene, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Diksjonen var mer enn upåklagelig og taletempoet høyt. Det var som om man ikke stolte på at bildene kunne snakke for seg, alt måtte tolkes og kommenteres. Kommentarstilen i Filmavisen er hentet fra det som kalles "Grierson-tradisjonen", etter dokumentarskaperen John Grierson. Det hevder Geir Totland i boka "Fra filmavis til dagsrevy". En dominerende fortellerstemme styrer med autoritet hvordan publikum skal tolke bildene. Filmavisen formidlet også historiene sine på denne måten, skriver Totland i boka. Gamlisungdom eller ny trend? Språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo kommenterer unges bruk av objektsformen "ham". I enkelte miljøer kan kompisgjenger ty til konservative former som sepe, sne, solen og kuen. - En måte å markere tilhørighet på, sier Opsahl. En tjueen år gammel lytter fra Oslo forteller at i hans vennekrets bruker de objektsformen "ham", mens foreldrene deres sier "han". "Som sild i tønne" er bare et av mange uttrykk for at noen har det trangt. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Snakke som i FilmavisenSpråkteigen: Snakke som i FilmavisenRullende r-er var et typisk trekk ved kommentarlesingen i de gamle filmavisene, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Diksjonen var mer enn upåklagelig og taletempoet høyt. Det var som om man ikke stolte på at bildene kunne snakke for seg, alt måtte tolkes og kommenteres. Kommentarstilen i Filmavisen er hentet fra det som kalles "Grierson-tradisjonen", etter dokumentarskaperen John Grierson. Det hevder Geir Totland i boka "Fra filmavis til dagsrevy". En dominerende fortellerstemme styrer med autoritet hvordan publikum skal tolke bildene. Filmavisen formidlet også historiene sine på denne måten, skriver Totland i boka. Gamlisungdom eller ny trend? Språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo kommenterer unges bruk av objektsformen "ham". I enkelte miljøer kan kompisgjenger ty til konservative former som sepe, sne, solen og kuen. - En måte å markere tilhørighet på, sier Opsahl. En tjueen år gammel lytter fra Oslo forteller at i hans vennekrets bruker de objektsformen "ham", mens foreldrene deres sier "han". "Som sild i tønne" er bare et av mange uttrykk for at noen har det trangt. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Hunkjønn er i ferd med å forsvinne fra tromsødialekten, forteller språkprofessor Marit Westergaard ved Universitetet i Tromsø. Blant 12-åringene er det nesten ingen som bruker ubestemt artikkel "ei". Men endelsen i bestemt form har de beholdt, slik at det blir: En bok - boka, en skjorte - skjorta. En fersk undersøkelse fra NTNU viser den samme utviklingen i trondheimsdialekten. Hva betyr å "skrive på bok"? Vi har bedt folk på gata forklare gamle, faste uttrykk. Reporter er Heidi Waage Rasmussen. Hvor har vestlandsfjorden Langenuen fått navnet sitt fra, spør en lytter. Opphavet er svært usikkert, sier navnegransker Inge Særheim. Det kan blant annet være tysk eller nederlandsk innflytelse. Hva mener vi når vi sier "her sånn"? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Hunkjønn over og ut!Språkteigen: Hunkjønn over og ut!Hunkjønn er i ferd med å forsvinne fra tromsødialekten, forteller språkprofessor Marit Westergaard ved Universitetet i Tromsø. Blant 12-åringene er det nesten ingen som bruker ubestemt artikkel "ei". Men endelsen i bestemt form har de beholdt, slik at det blir: En bok - boka, en skjorte - skjorta. En fersk undersøkelse fra NTNU viser den samme utviklingen i trondheimsdialekten. Hva betyr å "skrive på bok"? Vi har bedt folk på gata forklare gamle, faste uttrykk. Reporter er Heidi Waage Rasmussen. Hvor har vestlandsfjorden Langenuen fått navnet sitt fra, spør en lytter. Opphavet er svært usikkert, sier navnegransker Inge Særheim. Det kan blant annet være tysk eller nederlandsk innflytelse. Hva mener vi når vi sier "her sånn"? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Som første kommune i landet sørger Trondheim for at 17. mai-arrangementet på Torvet blir tegnspråktolket. Tine Eggen ved NAV Sør-Trøndelag skal blant annet tolke "Ja, vi elsker". Hun må planlegge hvordan hun skal framstille språklige bilder som "furet værbitt over vannet". - Heldig vis er tegnspråk veldig visuelt, sier Eggen. - Jeg er stolt over at språket mitt brukes på en offentlig tilstelning, sier døve Nora Sletteng, som skulle ønske det var en selvfølge at alle arrangementer ble tegnspråktolket. Hva betyr "veis" i ordet hvitveis? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. programleder er Ann Jones.Språkteigen: Nasjonalsangen på tegnspråkSpråkteigen: Nasjonalsangen på tegnspråkSom første kommune i landet sørger Trondheim for at 17. mai-arrangementet på Torvet blir tegnspråktolket. Tine Eggen ved NAV Sør-Trøndelag skal blant annet tolke "Ja, vi elsker". Hun må planlegge hvordan hun skal framstille språklige bilder som "furet værbitt over vannet". - Heldig vis er tegnspråk veldig visuelt, sier Eggen. - Jeg er stolt over at språket mitt brukes på en offentlig tilstelning, sier døve Nora Sletteng, som skulle ønske det var en selvfølge at alle arrangementer ble tegnspråktolket. Hva betyr "veis" i ordet hvitveis? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. programleder er Ann Jones.28 min
- For første gang har også minoritetsspråkene i Norge fått sitt eget kapittel i en norsk språkhistorie. 38 forskere fra hele landet har arbeidet i flere år med å skrive den store beretningen om språkhistorien vår. En av hovedredaktørene er språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen. Han forteller at det siste norske språkhistoriske verket kom på 60-tallet. I den nye utgivelsen vil perspektivene på språk og språkutvikling være ganske annerledes. Kaffekopp og porselenskopp er eksempler på to like, sammensatte ord med ulik betydning. Du drikker kaffe av en kaffekopp, men drikker ikke porselen av en porselenskopp! Språkforsker Eli Anne Eiesland ved Universitetet i Oslo har undersøkt og kategorisert 2000 sammensatte substantiver i norsk. Hva betyr "slakterborger"? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Ny språkhistorieSpråkteigen: Ny språkhistorieFor første gang har også minoritetsspråkene i Norge fått sitt eget kapittel i en norsk språkhistorie. 38 forskere fra hele landet har arbeidet i flere år med å skrive den store beretningen om språkhistorien vår. En av hovedredaktørene er språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen. Han forteller at det siste norske språkhistoriske verket kom på 60-tallet. I den nye utgivelsen vil perspektivene på språk og språkutvikling være ganske annerledes. Kaffekopp og porselenskopp er eksempler på to like, sammensatte ord med ulik betydning. Du drikker kaffe av en kaffekopp, men drikker ikke porselen av en porselenskopp! Språkforsker Eli Anne Eiesland ved Universitetet i Oslo har undersøkt og kategorisert 2000 sammensatte substantiver i norsk. Hva betyr "slakterborger"? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min