Språksnakk
Språkteigen: Araber fra Haugesund
Språkteigen: Araber fra Haugesund
Språkteigen: Araber fra Haugesund
Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 22. juni 2016
Andre har også hørt
- juni 20164 episoder
- - Det er litt av et mysterium, at folk fra Haugesund kaller seg arabere, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Det finnes flere teorier, men han tror det uansett har med sjømannslivet å gjøre. Vi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdommer, viste hvordan vi kan ta etter dialekttrekk hos hverandre. Innslaget med Jenny Nilsson er et gjenhør fra 10.mai i fjor. Hvordan har et godt fiskevann fått navnet Fiskelaus? Navnegransker Inge Særheim forteller om stedsnavn som ender på -laus. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Araber fra HaugesundSpråkteigen: Araber fra Haugesund- Det er litt av et mysterium, at folk fra Haugesund kaller seg arabere, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Det finnes flere teorier, men han tror det uansett har med sjømannslivet å gjøre. Vi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdommer, viste hvordan vi kan ta etter dialekttrekk hos hverandre. Innslaget med Jenny Nilsson er et gjenhør fra 10.mai i fjor. Hvordan har et godt fiskevann fått navnet Fiskelaus? Navnegransker Inge Særheim forteller om stedsnavn som ender på -laus. Programleder er Ann Jones.28 min
- I norsk har vi veldig mange adjektiver, og vi lager stadig vekk nye. Det kan vi gjøre ved for eksempel å legge endelser som -ete eller -sk til et substantiv. Men noen språk har ikke adjektiver. I disse språkene er adjektivfunksjonene bygget inn i andre ordklasser, som substantiv og verb, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor bytter mange barn ut "når" med "hvor lenge"? I sørlige deler av Norge kan du høre barn helt opp i åtte års alder si "hvor lenge kommer de", eller "hvor lenge skal vi dra"? - Vi regner med at spørreordet "når" er på plass når barnet har fylt fire år, sier språkforsker Kristine Bentzen ved Universitetet i Tromsø. Hun mener det er for tidlig å slå fast at dette er begynnelsen på en språkendring, men stusser over at barn helt opp i åtte års alder erstatter "når" med "hvor lenge". - Dette har vi ikke forsket på, sier Bentzen, men mener dette er et relativt nytt fenomen. I dokumentasjon av barnespråk fra tidlig 90-tall finnes ingen slike tilfeller. Hvorfor snakker vi om å få eller gi noen en "kavring"? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Språk uten adjektiverSpråkteigen: Språk uten adjektiverI norsk har vi veldig mange adjektiver, og vi lager stadig vekk nye. Det kan vi gjøre ved for eksempel å legge endelser som -ete eller -sk til et substantiv. Men noen språk har ikke adjektiver. I disse språkene er adjektivfunksjonene bygget inn i andre ordklasser, som substantiv og verb, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor bytter mange barn ut "når" med "hvor lenge"? I sørlige deler av Norge kan du høre barn helt opp i åtte års alder si "hvor lenge kommer de", eller "hvor lenge skal vi dra"? - Vi regner med at spørreordet "når" er på plass når barnet har fylt fire år, sier språkforsker Kristine Bentzen ved Universitetet i Tromsø. Hun mener det er for tidlig å slå fast at dette er begynnelsen på en språkendring, men stusser over at barn helt opp i åtte års alder erstatter "når" med "hvor lenge". - Dette har vi ikke forsket på, sier Bentzen, men mener dette er et relativt nytt fenomen. I dokumentasjon av barnespråk fra tidlig 90-tall finnes ingen slike tilfeller. Hvorfor snakker vi om å få eller gi noen en "kavring"? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- På skolen pugget vi ordklasser: verb, adjektiv, preposisjoner og mange flere. Under Kunnskapsløftet i 2006 ble noen ord flyttet til andre klasser. Enkelte verbformer ble til adjektiver og "min" og "din" kalles ikke lenger eiendomspronomen, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Innslaget om utropstegnet sendte hørte du første gang i Språkteigen 20.07.2014. Hva kommer ordene "kjeltring" og "banditt" av? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Verb ble adjektivSpråkteigen: Verb ble adjektivPå skolen pugget vi ordklasser: verb, adjektiv, preposisjoner og mange flere. Under Kunnskapsløftet i 2006 ble noen ord flyttet til andre klasser. Enkelte verbformer ble til adjektiver og "min" og "din" kalles ikke lenger eiendomspronomen, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Innslaget om utropstegnet sendte hørte du første gang i Språkteigen 20.07.2014. Hva kommer ordene "kjeltring" og "banditt" av? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min
- - Da jeg ble mor oppstod en voldsom trang til å gi barna mine språket jeg selv aldri fikk, sier Susanne Amalie Langstrand-Andersen. Susanne Amalie er vokst opp i Skånland kommune i Sør-Troms. Hun er av samisk slekt og har hatt samisk i barnehage, skole og på universitetet. Men hjemme ble det snakket norsk, de eneste som snakket samisk sammen var besteforeldrene. Susanne Amalie forteller at hun forstod samisk, men turte aldri snakke det selv. Hun var redd for å snakke feil. Da hun ble mor for første gang, tok hun en avgjørelse. Hun bestemte seg for å snakke samisk med barna sine. - Jeg har også et ansvar for å gi samisk videre, så det ikke dør ut som språk, sier Susanne Amalie. Siden hun ikke behersker samisk fullt ut, er hun bekymret for om det hun gjør er riktig. Vil det svekke barnas tilknytning til henne, at hun ikke alltid kan uttrykke akkurat det hun vil på samisk, at grammatikken av og til er feil? Hun viser til at forskere anbefaler innvandrerforeldre å snakke morsmålet sitt til barna. Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo mener Susanne Amalies situasjon ikke kan sammenlignes med innvandrerforeldrenes situasjon. Hanne Amalies morsmål er norsk, og mannen hennes er norsk. Barna vil lære norsk uansett, dessuten går det an å ty til norske ord der de samiske ordene mangler. - Det går fint an å bruke to språk, sier Gram Simonsen. Språkforsker Pia Lane kjenner seg igjen i Susanne Amalies situasjon. Hjemme hos henne ble det snakket kvensk, norsk og samisk. Hun forstod kvensk, men syntes ikke hun var flink nok til å snakke språket. Så da hun fikk det første barnet sitt, turte hun ikke snakke kvensk til datteren. Men for henne vil kvensk alltid være hjertespråket, det språket hun føler seg knyttet til og som vekker sterke følelser. Over hele verden finnes det nå eksempler på at unge foreldre tar tilbake det minoritetsspråket som generasjonene før dem ikke fikk snakke, forteller Lane. Hva betyr "ad undas"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: HjertespråketSpråkteigen: Hjertespråket- Da jeg ble mor oppstod en voldsom trang til å gi barna mine språket jeg selv aldri fikk, sier Susanne Amalie Langstrand-Andersen. Susanne Amalie er vokst opp i Skånland kommune i Sør-Troms. Hun er av samisk slekt og har hatt samisk i barnehage, skole og på universitetet. Men hjemme ble det snakket norsk, de eneste som snakket samisk sammen var besteforeldrene. Susanne Amalie forteller at hun forstod samisk, men turte aldri snakke det selv. Hun var redd for å snakke feil. Da hun ble mor for første gang, tok hun en avgjørelse. Hun bestemte seg for å snakke samisk med barna sine. - Jeg har også et ansvar for å gi samisk videre, så det ikke dør ut som språk, sier Susanne Amalie. Siden hun ikke behersker samisk fullt ut, er hun bekymret for om det hun gjør er riktig. Vil det svekke barnas tilknytning til henne, at hun ikke alltid kan uttrykke akkurat det hun vil på samisk, at grammatikken av og til er feil? Hun viser til at forskere anbefaler innvandrerforeldre å snakke morsmålet sitt til barna. Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo mener Susanne Amalies situasjon ikke kan sammenlignes med innvandrerforeldrenes situasjon. Hanne Amalies morsmål er norsk, og mannen hennes er norsk. Barna vil lære norsk uansett, dessuten går det an å ty til norske ord der de samiske ordene mangler. - Det går fint an å bruke to språk, sier Gram Simonsen. Språkforsker Pia Lane kjenner seg igjen i Susanne Amalies situasjon. Hjemme hos henne ble det snakket kvensk, norsk og samisk. Hun forstod kvensk, men syntes ikke hun var flink nok til å snakke språket. Så da hun fikk det første barnet sitt, turte hun ikke snakke kvensk til datteren. Men for henne vil kvensk alltid være hjertespråket, det språket hun føler seg knyttet til og som vekker sterke følelser. Over hele verden finnes det nå eksempler på at unge foreldre tar tilbake det minoritetsspråket som generasjonene før dem ikke fikk snakke, forteller Lane. Hva betyr "ad undas"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min