Språksnakk
Språkteigen: Danseløver og festløver
Språkteigen: Danseløver og festløver
Språkteigen: Danseløver og festløver
Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 14. juli 2016
Andre har også hørt
- juli 20163 episoder
- I norsk finnes mange dialektord for det som skjer i naturen. Vann som har "flotret seg", har nesten frosset til is, men ikke helt. Isnålene som flyter oppå vannet, kan kalles "flotr". Tor Erik Jenstad forteller om bakgrunnen for disse og andre dialektord. Han forklarer også hvordan dialekten fra Brønnøysund har oppstått. - Kom og sett deg her hos meg, hva? - Nei, nå har vi det hyggelig, hva? Ordet "hva" kan være veldig irriterende, hvis en person bruker det stadig vekk. Ibsens figur, Jørgen Tesman, setter et "hva" på slutten av setningene sine veldig ofte. I stykket Hedda Gabler gjør han det nesten i hver tredje replikk, har oversetter og teaterviter Anne Lande Peters regnet ut. Regnestykket laget hun da hun skulle oversette Hedda Gabler til japansk. I dag vil vi heller plassere et "ikke sant" på slutten av utsagnet, mener Jan Svennevig, språkprofessor ved Universitetet i Oslo. Men det blir ikke mindre irriterende for det, legger han til. Stedsnavnet "Kalvskinnet" vitner om hvordan man betalte skatt i middelalderen, forteller navnegransker Inge Særheim. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Vannet flotrer segSpråkteigen: Vannet flotrer segI norsk finnes mange dialektord for det som skjer i naturen. Vann som har "flotret seg", har nesten frosset til is, men ikke helt. Isnålene som flyter oppå vannet, kan kalles "flotr". Tor Erik Jenstad forteller om bakgrunnen for disse og andre dialektord. Han forklarer også hvordan dialekten fra Brønnøysund har oppstått. - Kom og sett deg her hos meg, hva? - Nei, nå har vi det hyggelig, hva? Ordet "hva" kan være veldig irriterende, hvis en person bruker det stadig vekk. Ibsens figur, Jørgen Tesman, setter et "hva" på slutten av setningene sine veldig ofte. I stykket Hedda Gabler gjør han det nesten i hver tredje replikk, har oversetter og teaterviter Anne Lande Peters regnet ut. Regnestykket laget hun da hun skulle oversette Hedda Gabler til japansk. I dag vil vi heller plassere et "ikke sant" på slutten av utsagnet, mener Jan Svennevig, språkprofessor ved Universitetet i Oslo. Men det blir ikke mindre irriterende for det, legger han til. Stedsnavnet "Kalvskinnet" vitner om hvordan man betalte skatt i middelalderen, forteller navnegransker Inge Særheim. Programleder er Ann Jones.27 min
- Hvorfor sier vi "olabil"? Det er et av lytterspørsmålene vi fyller sendingen med i dag. Andre språknøtter: Er "smart" nå det samme som intelligent og kunnskapsrik? Vi snakker med lytter Bjørn Angell-Jacobsen. Et tall kan være høyt, men kan det også være stort? Er det noen sammenheng mellom "olabil" og "olabukse"? Kan man si at noen snakker bokmål eller nynorsk? Lytter Toralf Ladstein legger fram sitt syn på saken. Hvorfor sier vi å "gå hus forbi"? Hvor kommer durken i "durkdreven" fra? Er det forskjell på "betydelig" og "ikke ubetydelig", vil Mir Karim vite. Hvordan forkorter man ordet "undertegnede"? I studio svarer språkforsker Toril Opsahl fra Universitetet i Oslo, og språkprofessor Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Ordet "olabil"Språkteigen: Ordet "olabil"Hvorfor sier vi "olabil"? Det er et av lytterspørsmålene vi fyller sendingen med i dag. Andre språknøtter: Er "smart" nå det samme som intelligent og kunnskapsrik? Vi snakker med lytter Bjørn Angell-Jacobsen. Et tall kan være høyt, men kan det også være stort? Er det noen sammenheng mellom "olabil" og "olabukse"? Kan man si at noen snakker bokmål eller nynorsk? Lytter Toralf Ladstein legger fram sitt syn på saken. Hvorfor sier vi å "gå hus forbi"? Hvor kommer durken i "durkdreven" fra? Er det forskjell på "betydelig" og "ikke ubetydelig", vil Mir Karim vite. Hvordan forkorter man ordet "undertegnede"? I studio svarer språkforsker Toril Opsahl fra Universitetet i Oslo, og språkprofessor Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder. Programleder er Ann Jones.28 min
- Løver verken danser eller fester, så hvorfor snakker vi om danseløver og festløver? Dette er et av lytterspørsmålene i dagens sending. De som svarer er språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo og språkprofessor Sylfest Lomheim. Lomheim er knyttet til Universitetet i Agder. Andre spørsmål lytterne stiller denne gangen: Hvorfor heter det romvesen og brannvesen? Vi snakker med Mikkel Ekrem Moxness, som spør på vegne av femåringen sin. Hvorfor er ikke j, l, m, n og v vokaler, spør Karl Sagen. Kan uttrykket "... ingen ende på ..." brukes både negativt og positivt, vil Eli Bjørge vite. Klasse 3ST3 ved Fagerlia vidaregåande skule i Ålesund har diskutert om man kan "ta rett" på samme måte som man kan "ha rett". Elev Halvor Hauge Steffenssen synes ikke det. Halvor er med på telefonen. Hvorfor heter det "å få passet sitt påskrevet", spør Kari Holmefjord Vervik. "Trå fimpen" heter det i barneregla. Men hva er egentlig "fimpen", lurer Mona Bryhni på. Caroline Nesbø Baker siterer en setning hun har hørt: "Noen ganger må man bare ta og gjøre ting." Har "ta og" en funksjon, eller er det overflødig, spør Caroline i samtale med språkforskerne våre. På tide å gjøre tittelen "konge" kjønnsnøytral, slik at en kvinnelig monark også kan kalles "konge"? Bjørg Sand synes det er et godt forslag. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Danseløver og festløverSpråkteigen: Danseløver og festløverLøver verken danser eller fester, så hvorfor snakker vi om danseløver og festløver? Dette er et av lytterspørsmålene i dagens sending. De som svarer er språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo og språkprofessor Sylfest Lomheim. Lomheim er knyttet til Universitetet i Agder. Andre spørsmål lytterne stiller denne gangen: Hvorfor heter det romvesen og brannvesen? Vi snakker med Mikkel Ekrem Moxness, som spør på vegne av femåringen sin. Hvorfor er ikke j, l, m, n og v vokaler, spør Karl Sagen. Kan uttrykket "... ingen ende på ..." brukes både negativt og positivt, vil Eli Bjørge vite. Klasse 3ST3 ved Fagerlia vidaregåande skule i Ålesund har diskutert om man kan "ta rett" på samme måte som man kan "ha rett". Elev Halvor Hauge Steffenssen synes ikke det. Halvor er med på telefonen. Hvorfor heter det "å få passet sitt påskrevet", spør Kari Holmefjord Vervik. "Trå fimpen" heter det i barneregla. Men hva er egentlig "fimpen", lurer Mona Bryhni på. Caroline Nesbø Baker siterer en setning hun har hørt: "Noen ganger må man bare ta og gjøre ting." Har "ta og" en funksjon, eller er det overflødig, spør Caroline i samtale med språkforskerne våre. På tide å gjøre tittelen "konge" kjønnsnøytral, slik at en kvinnelig monark også kan kalles "konge"? Bjørg Sand synes det er et godt forslag. Programleder er Ann Jones.28 min