Språksnakk
Språkteigen: Zimbabwes Ivar Aasen
Språkteigen: Zimbabwes Ivar Aasen
Språkteigen: Zimbabwes Ivar Aasen
Hør episoden28 min
- Kategori:
- Musikk og kultur
- Format:
- Podkast
- Lengde:
- 28 min
- Dato:
- 20. september 2013
Andre har også hørt
- september 20134 episoder
- Hvorfor er det så få yrkesetternavn her i landet? I England, for eksempel, kan folk hete både Cook, Carpenter, Fisher, Hunter, Farmer og Baker. Navneforsker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø tror en av forklaringene kan være laugsvesenet som var utbredt i europeiske byer. Å ta navn etter profesjonen din var en måte å signalisere identitet på. - I Norge bodde folk så spredt at det ville være litt merkelig om bygdas eneste smed begynte å kalle seg Smed til etternavn, sier Alhaug. - Alle visste jo hvem smeden var, uansett. Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder forklarer hvorfor tj-lyden i ord som tjener og tjue uttales forskjellig, selv om lyden staves på samme måte i begge ordene. Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Programmet ble første gang sendt 01.07.2012.Språkteigen: Få yrkesetternavnSpråkteigen: Få yrkesetternavnHvorfor er det så få yrkesetternavn her i landet? I England, for eksempel, kan folk hete både Cook, Carpenter, Fisher, Hunter, Farmer og Baker. Navneforsker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø tror en av forklaringene kan være laugsvesenet som var utbredt i europeiske byer. Å ta navn etter profesjonen din var en måte å signalisere identitet på. - I Norge bodde folk så spredt at det ville være litt merkelig om bygdas eneste smed begynte å kalle seg Smed til etternavn, sier Alhaug. - Alle visste jo hvem smeden var, uansett. Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder forklarer hvorfor tj-lyden i ord som tjener og tjue uttales forskjellig, selv om lyden staves på samme måte i begge ordene. Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Programmet ble første gang sendt 01.07.2012.27 min
- Ivar Aasen har vært en stor inspirasjonskilde for meg, sier Emmanuel Chabata, direktør for det afrikanske språkforskningsinstituttet i Harare. I flere år reiste han og kollegene hans ut til distriktene for å samle opptak av ulike dialekter i Zimbabwe. Selv om kvensk er et minoritetsspråk, finner vi mange kvenske ord og uttrykk i norsk, forteller Irene Andreassen ved Kvensk stedsnavntjeneste. Hvor kommer uttrykket "å knoble" fra? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål.Språkteigen: Zimbabwes Ivar AasenSpråkteigen: Zimbabwes Ivar AasenIvar Aasen har vært en stor inspirasjonskilde for meg, sier Emmanuel Chabata, direktør for det afrikanske språkforskningsinstituttet i Harare. I flere år reiste han og kollegene hans ut til distriktene for å samle opptak av ulike dialekter i Zimbabwe. Selv om kvensk er et minoritetsspråk, finner vi mange kvenske ord og uttrykk i norsk, forteller Irene Andreassen ved Kvensk stedsnavntjeneste. Hvor kommer uttrykket "å knoble" fra? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål.28 min
- Hva betyr bærekraftig børs, bærekraftig turisme og kulturell bærekraftig innvandring? -Begrepet bærekraftig brukes nå i så mange ulike sammenhenger at det kanskje er i ferd med å miste sin betydning, sier Berit von der Lippe, professor i retorikk ved Handelshøyskolen BI. Hun tror ordet robust kan være en arvtaker. Helvetesrud og Pisserud, - ikke alle gårdsnavn er like velklingende. Det var gjerne småkårsfolk som bodde på gårder med navn som endte på -rud, forteller stedsnavngransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Folk på større, finere gårder ga ofte nedsettende navn til de små gårdene, for å markere status. I nyere tid har noen av disse navnene blitt forandret. Hvor kommer ordet basketak fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Utvannet metaforSpråkteigen: Utvannet metaforHva betyr bærekraftig børs, bærekraftig turisme og kulturell bærekraftig innvandring? -Begrepet bærekraftig brukes nå i så mange ulike sammenhenger at det kanskje er i ferd med å miste sin betydning, sier Berit von der Lippe, professor i retorikk ved Handelshøyskolen BI. Hun tror ordet robust kan være en arvtaker. Helvetesrud og Pisserud, - ikke alle gårdsnavn er like velklingende. Det var gjerne småkårsfolk som bodde på gårder med navn som endte på -rud, forteller stedsnavngransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Folk på større, finere gårder ga ofte nedsettende navn til de små gårdene, for å markere status. I nyere tid har noen av disse navnene blitt forandret. Hvor kommer ordet basketak fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.28 min
- Språket i norske aviser blir mer og mer likt. I dag finner du mange en-endinger i Klassekampen, og Aftenposten har sluttet å skrive efter og sne for lenge siden. Årsaken til at avisene nærmer seg hverandre rent språklig, er at korrekturavdelingene er byttet ut med retteprogrammer, mener nyhetsredaktør Mari Skurdal i Klassekampen. Blodheia, Blodteigen og Blodsteinen er alle stedsnavn som signaliserer at her kan det ha foregått voldshandlinger en gang i fortiden. Men noen ganger er det farger i naturen som har gitt slike navn, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. For eksempel er Blodsvaet i Leikanger et berg med rødlig farge. Heter det å stake ut en kurs, eller å stikke ut en kurs? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.Språkteigen: Språklig uniformeringSpråkteigen: Språklig uniformeringSpråket i norske aviser blir mer og mer likt. I dag finner du mange en-endinger i Klassekampen, og Aftenposten har sluttet å skrive efter og sne for lenge siden. Årsaken til at avisene nærmer seg hverandre rent språklig, er at korrekturavdelingene er byttet ut med retteprogrammer, mener nyhetsredaktør Mari Skurdal i Klassekampen. Blodheia, Blodteigen og Blodsteinen er alle stedsnavn som signaliserer at her kan det ha foregått voldshandlinger en gang i fortiden. Men noen ganger er det farger i naturen som har gitt slike navn, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. For eksempel er Blodsvaet i Leikanger et berg med rødlig farge. Heter det å stake ut en kurs, eller å stikke ut en kurs? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.27 min